Pistis Maria serien

Pistis Maria er tittelen på en serie bøker der Maria Magdalena og Jesus fra Nasaret forteller historien om sine liv med et ønske om at vi skal forstå hva de kom for den gang og hva de kommer for nå. 

Pistis Maria-bøkene handler om store menneskelige og esoteriske utfordringer som langt på vei er blitt misforstått av religionene. Å korrigere et reduserende bilde av mennesket er del av prosessen for å gjenoppvekke dets guddommelige potensiale, og særlig er Maria Magadalen en aktiv kraft for å gjenoppvekke det kvinnelige prinsippet idag.

Arven etter Maria Magdalena

Maria Magdalena forteller historien om sitt liv fra da hun vokste opp uten far som søsteren til Marta og Lasarus. Hun utdannes av esseerkvinner på Karmelfjellet som forbereder henne til møtet med Ham, Jesus, som på sin side tilbringer ungdomstiden i India. Hun blir innviet Isis-prestinne og er en frimodig sjel inntil vandringen og oppgaven ved siden av Jesus blir forbundet med stor lidelse. Dette skjer på en tid da kvinner ikke kan vise seg på åpen gate uten å bli kalt skjøger. Hån og undertrykkelse, steining og voldtekt er del av virkeligheten, og følelsene er mange i kampen for en ny tid, en bedre fremtid. Etter Jesu død fortsetter Maria sin misjon i Gallia, hvor hun vandrer til forankring av minnet om sin egen eksistens og for å gjøre det mulig for gralen å vende tilbake.

Maria Magdalenas store og poetiske fortelling om egen kjærlighet og utfordring har til hensikt å forklare oss hvordan hun utover å hjelpe Ham, ikke hadde mulighet for å lykkes med sin oppgave den gangen; at som kvinne og avatar kunne hun ikke på samme måte som Ham realisere et guddommelig potensiale for å oppnå udødelighet på vegne av det kvinnelige, men at denne oppgaven kan løses nå - som en kollektiv bevegelse. Det er hennes grunn for å snakke til oss og virke gjennom oss idag.

Forord ved Helge Hognestad.

 

“Den fremtiden jeg ser for meg er lys. Der er jeg på ny kommet til skjells år og alder, og er ikke lenger alene noe sted. Da er alt jeg er omgitt av, del av mitt liv. Det finnes ikke skille mellom meg og det. Da er materien guddommeliggjort slik man kan tenke seg at roser står der for alle som vil se, eller også liljer.”

I kamelens øye - Pistis Maria II

Denne fortellingen veksler mellom stemmene til Maria Magdalena og Jesus fra Nasaret, som her forteller om sin oppvekst og oppgave parallelt med den videre utforskningen av hennes. Mange er detaljene og episodene i beretningen om livet de delte; mange er forklaringene på undere de gjorde og helbredelsen de foretok. Det fortelles også om deres felles opphav i Atlantis og om gralen - ikke bare som et mysterium, men om en kraft som i vår tid har antatt et nytt symbol. Jesus forteller om sin tid som elefantgutt i India, og om hva som fikk ham til å vende hjem for å ta fatt på sin egentlige misjon. Og ett av hans hovedbudskap også idag er at hans potensiale ikke var enestående om enn det langt på vei ble realisert; at mennesket må bli klar over og sikte mot sin egen storhet, utvikle lignende egenskaper som han kunne bruke på vei til realiseringen av sitt eget guddommelige potensiale.

De to stemmene veksler for også å gjøre leseren oppmerksom på forskjellen i den mannlige og den kvinnelige kraft - deres begrensninger og muligheter - der forståelsen for dem er en forutsetning for foreningen mellom dem. Maria Magdalena representerer idag det kvinnelige som må reise seg, og for å kunne gå frem og manifestere endring tar hun i bruk en mannlig egenskap, mens Jesus støtter henne i kraft av en kvinnelig. Han understreker også at hans gjenkomst skjer i vår tid gjennom det kvinnelige.

 

"Mange er historiene om mitt liv, mange skal det sikkert komme, og likevel foretrekker jeg å skrive en nå - i opposisjon til mange og som et tillegg til andre - som fra min hånd vil se annerledes ut enn mange venter seg den."

Pistis Maria Tredje bok

Et gjennomgående tema for Tredje bok er det relative ved individet. Jesus forteller hvordan han lærte av andre mestere under sin tid i India og av en barndomsvenn som viste seg for ham i det astrale på avgjørende tidspunkter. Han gjør det klart hvordan det bare er i formenes verden at mennesker kan oppfatte seg som strengt atskilte, mens for eksempel spirituelle mestere vet å gli over i og kunne gå opp i hverandre.

Tredje bok bæres som den foregående av stemmene til Maria Magdalena og Jesus fra Nasaret som veksler på å peke fremover på veien dit hvor det kvinnelige prinsippet får bidra til bedre fordeling av ressurser og styreformer som ikke utbytter. Mot slutten av bokens første del tar en tredje stemme ordet som manifesterer en ny forening mellom disse to.

 

Del to av boken omhandler Elizabeth Siddall (1829-1862) som var modell for Pre-rafaelittenes frontfigur Dante Gabriel Rossetti, omtalt som en av Maria Magdalenas senere inkarnasjoner. I den grad ytre skjønnhet fører til indre tomhet, og sjalusi kan føre til selvforakt, viser denne stemmen noen av de mekanismene i et liv som kan hindre realiseringen av et sjelspotensiale, slik mange kvinner også i dag møter indre og ytre motstand på veien mot å «reise seg som en Maria».

“Intet ville glede meg mer enn at mitt nærvær vekket minner i dem, minner av en annen art enn de vanligvis kultiverer. For å vokse ut av sitt eget skinn og gli over i de andres, i enhet.”

Pistis Maria IV: Oppvåkningen

Med denne fjerde boken i Pistis Maria-serien er et fem år langt skriveprosjekt over. Ferdigstillingen sommeren 2017 falt sammen med avslutningen for Maria Magdalenas aktive virke i arbeidet for gjenoppvekkingen av det kvinnelig guddommelige. Hennes arbeid for å reparere skadene etter en kvinneundertrykkende kristendom er over; i en periode har hun valgt å oppholde seg i nærheten av jorden og virke under navnet Maria Magdalena - som en inkarnasjon hun ikke lenger identifiseres med når hun nå går opp i en større mater-energi.

Blant stemmene i denne boken er også en gudinnes: Den persiske vannets gudinne Anahita beskriver hvordan hun som gudinne ble tilsidesatt av en mannlig guds tilhengere. Fortellingen hennes går på tvers av de ulike dimensjonene for virkeligheten, og en effekt er at vi minnes om hvorden det ikke er tette skott for når en sjel agerer ut guddommelige sider og når dets erfaring er menneskelig. Maria Magdalena sier om Anahita i bokens siste del: Anahitas svøpe er at som menneske og gudinne kunne hun ikke være ett i menneskenes forståelse, så derfor gjorde de henne til to forskjellige.

 

Den neste stemmen er Aki, en nordisk sjaman som også opphever skottene mellom dimensjonene. Hans erfaring er å være bindeledd mellom sitt folk og dets guder, i kontakt og utveksling av kraft også med dyr og avdøde. Sjamaner og sjamanisme er temaer for samtlige stemmer i bokens siste del, Oppvåkningen. En kuriositet er det at Aki kunne stimulere til en form for «jomfrufødsel» for å sikre fortsettelsen av sitt folk, mens Jesus i siste del fremholder at han ikke fikk jordisk liv som følge av en slik.

Den tredje stemmen, Adriaentje, tilhører en kvinne med en type egenskaper som sjamaner bruker for å hjelpe, for som så mange andre kvinner i middelalderens Europa å bli tatt av dage som heks. Denne kvinnen var endog modell for to av verdenshistoriens mest kjente portrettmalere, som i henhold til denne beretningen evnet å gjenkjenne henne på sjeleplan, men uten å heve seg over samfunnets konvensjoner på en måte som kunne endre hennes skjebne.

I den siste delen av boken, Oppvåkningen, fortsetter Jesus å vise til hvordan de kreftene han demonstrerte som healer og undergjører, tilsvarer slike som også urfolks sjamaner og Østens guruer har kunnet gjøre bruk av opp igjennom historien, og som vi må vite at vi har potensialet til å utvikle. I en veksling mellom hans og Maria Magdalenas stemmer, som har pågått fra I kamelens øye (2015), når vi med denne siste delen - og i vår tid - dit hvor Jesus blir fullt inkarnert som kvinne og Maria Magdalena har fullført sin oppgave i det mysteriet som fortsatt utspiller seg gjennom oss.

Forord ved Helge Hognestad.

© 2020 Anne Gjeitanger
Produsert med Wix.com

 

Mobil

+47 930 25 977